Krepsepest
Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps (som ikke er av nordamerikansk opprinnelse), inkludert vår egen edelkreps (Astacus astacus).
Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps (som ikke er av nordamerikansk opprinnelse), inkludert vår egen edelkreps (Astacus astacus).
Krepsepest er påvist i Drammenselva (Modum) i 2026, ved Mørkfoss (Indre Østfold) i 2024 og i Hæravassdraget i 2023. Områdene er derfor restriksjonssoner, og det er forbudt å fange kreps.
Alt utstyr som har vært brukt i disse områdene må desinfiseres og tørkes helt før det brukes andre steder. Se oversikt over restriksjonssonene lenger ned på siden
Krepsepest er en nasjonalt listeført sykdom (kategori F), og forekomst av eller mistanke om krepsepest skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Signalkreps er symptomfri bærer av sykdommen, derfor skal også funn av signalkreps varsles til Mattilsynet.
Edelkreps som blir infisert med krepsepest, dør som regel få dager etter å ha blitt smittet. Funn av død edelkreps, eller fravær av edelkreps der hvor det tidligere har vært bestand, gir derfor grunn til mistanke om sykdommen.
Syk edelkreps, enten fra krepsepest eller annen sykdom, kommer ofte fram i dagslys og er gjerne slapp. Lokal hvitfarging av muskulaturen under det tynne bukskjoldet (cuticula) og mellom leddene på beina (peripoder) samt brunaktige fargeforandringer i skallet (melanisering) er også beskrevet ved smitte med krepsepest.
Signalkreps bærer ofte soppen, men blir ikke syke selv. Hvis det finnes signalkreps i et vassdrag, kan ikke edelkreps overleve der fordi krepsepesten alltid vil være til stede.
Sykdommen skyldes eggsporesoppen Aphanomyces astaci som sprer seg lett i elver og innsjøer, med vannstrømmen både nedover og oppover, og skilles ut i store mengder i syk eller død kreps.
Slik kan sykdommen spre seg mellom vassdrag:
Det er ikke kjent at krepsepest kan forårsake sykdom hos andre dyr eller mennesker. Verken å bade i eller spise fangst fra vassdrag med krepsepest er forbundet med sykdom.